Thought she would fly

meg og mine saggy tits koser seg i kristiansandssolen

jeg har fått mitt fantastiske spisebord og det har gjort dagene finere, selv om lommeboken har blitt betraktelig lettere. det har også inspirert til litt husviveri, som dokumentert under.

hadde en etterlengtet sangtime (egentlig mer psykologtime, vi drakk grønn te og pratet i to timer, deilig) forleden og da fant jeg ut av litt av hvert - blant annet at jeg snart må feire nyttårsaften på nytt, for å lage meg en liste med mål og delmål. tenker det er lurt med slike lister generelt i livet og ikke bare mht sang, så har man motivasjonen rett der, på papir fremfor seg. før jeg begynner på listene må jeg derimot få litt oversikt. derfor lagde jeg, når jeg kom hjem fra jobb i dag, naturlig nok; diagrammer og grafer i pene farger over diverse greier. veldig fornøyd. jeg liker diagrammer og grafer. de er pene.

her kommer de. alle er like, bare ulik fremstilt. du vet. kake. søyle. the whole classic shebang. 11 er selvsagt topp, 0 er bunn. graf = supernøkternt og deilig. null sipperi. 

dette, er hvordan jeg mest sannsynlig kommer til å se ut på you wish/sgrow-spliten på soria moria neste fredag. dette vil i så fall bli, uten tvil, the most cleavage I've ever had to pull off.

hadde ikke sagt nei til en slik en på veggen.

jeg har et litt anstrengt forhold til sokker, og går gjerne barbeint inne hele året, selv om det innebærer forkjølelse. 

noe av det fineste jeg vet er å gå gjennom et nabolag når duften av nystekte pannekaker oser ut gjennom kriker og kroker og sprekker. den vil liksom ut og treffe meg i nesen og gjøre meg glad.

jeg har en ting for vakre skrivebøker og har mange. tingen med dem er at de er for vakre til å faktisk besudle med skrift, selv om det var min opprinnelige planlagte bruk for dem. derfor har jeg mange tomme vakre skrivebøker i en skuff, som aldri ser dagens lys.

jeg dømmer folk som spiser spareribs. du blir automatisk trailertrash for meg da. jeg fatter ikke hvordan mennesker kan putte i seg noe så ekkelt. jeg er forøvrig ødelagt for livet etter en sommer som servitør på kaptein sabeltanns sjørøvergrill, hvor jeg hver kveld i dusjen måtte skrubbe av meg lukten.

min beste dessert når jeg var liten var frosne rips. det var rips mompi hadde i fryseren for å lage gelé eller saft av, som jeg hentet på loftet og spiste fra skål. jeg fikk egentlig ikke lov av mamma, hun sa de ga meg hull i magesekken.

det verste spørsmålet jeg kan få er spørsmål som går på min musikksmak. da glemmer jeg momentant alt jeg hører på - totalt jernteppe (!), og ser ut som en dust.

mine yndlingsord er strøssel og sporenstreks.

jeg leter fremdeles etter en ordentlig ordentlig bestevenninne. alle jeg regner for å være mine beste venner, regner ikke meg for å være blant deres beste venner, for de har så uforsvarlig mange gode venner fra før av og jeg har truffet dem sent i livet. det synes jeg suger og det blir jeg litt trist av å tenke på.

jeg skylder det på høyden min. jeg tenker at folk av lik størrelse vil klikke og komme bedre overens. jeg er jo en regular anne grethe preus. jeg må alltid bøye meg for å klemme folk.

jeg har altfor mye innslag av engelsk i min dagligtale. både skriftlig og muntlig. men heldigvis mindre enn jeg hadde på ungdomsskolen. det var nemlig pinlig.

noe av det flaueste jeg vet er disse tre tingene:

å slurpe høyt med sugerør i offentlighet. som jeg ofte gjør. for jeg VIL nemlig ha den siste resten i drikken min. jeg dør av skam samtidig.

å sitte med foldede hender på fly, for da ser det ut som om jeg ber for mitt liv, er superkristen og har superflyskrekk. jeg er/har ingen av delene. jeg bare synes det er svært behagelig å sitte med foldede hender.

å ha headset som lekker på bussen. jeg synes det er veldig flaut at folk skal høre hva det er jeg hører på, uansett hva jeg hører på. det er ikke det at jeg har masse teite guilty pleasures, jeg er faktisk veldig åpen om alt som kan kategoriseres som det. jeg bryr meg ikke hva folk synes så lenge jeg synes det er bra. derfor er det litt paradoksalt at jeg synes det er så forbanna flaut med headset som lekker på bussen. jeg føler bare at folk trenger inn i hodet mitt akkurat da, og der vil jeg gjerne være alene når jeg kjører buss.

jeg klarer, under ingen omstendigheter, å regne ut et delestykke uten kalkulator.