Thought she would fly

jeg sitter og hører på spaca julesanger og tenker at om jeg bare får gjort de tinga jeg skal gjøre nu, så har jeg vel egentlig alle ducksa in row fram til x-mas. derfor er det ekstra_vanskelig å komme i gang. så 2012 i dag med espen og jeg fant første halvdel så overbevisende at jeg gruer meg litt til år 2012. norge er på ingen måte et av landene som får bli med i arken. det suger litt.

i dag har jeg dette: spilt theremin, lært logic og reason i rewire, kjøpt bløtkake/marengsskjørt, truser, manneskjorte og notepapir, kommet på to ting til jeg ønsker meg til jul på den evinnelige skrale liste (yey), hatt bagelfrokostpåsengendate, sovet litt på guttebryst, spist tika tika, etterfulgt av den guddommelige yoghurt, sett lemony snicket's a series of unfortunate events, plukket mine øyenbryn, begynt å finne ut hva folk skal få i julegave, vasket hvitvask, vasket opp ting jeg fant under sengen, pakket bort litt ting på tørkeloftet. i den rekkefølgen.

plan videre nå: begynne på de tre arrangeringsoppgaver jeg ikke har GIDDET å gjøre enda, selv om de skulle vært gjort sånn i.. september.. (ok da, bare en av dem er så drøy), begynne på brakoppgaven, støvsuge gulvet - med spesielt fokus på blyantspisset jeg klarte å tippe utover hele gulvet da jeg skulle være musestille etter jeg vasket håret kl. 05.00 natt til lørdag, spille tomb raider - så folk skjønner at jeg faktisk er teh shit i dataspill og videospill, farge håret, leke med loop-pedalen <3. ikke nødvendigvis i den rekkefølgen.

BRA DAG.

jeg sitter og spiser melkehjerter mens jeg titter på gutt som er verdens trøtteste på mitt rosa laken. han vet det ikke enda, men vi skal se film når han våkner. det gjør meg så glad så glad, selv om øregangsbetennelsen plutselig er på begge ørene. paracetforbudet mitt er opphevet, tre dager har gått, men jeg har fått en liten støkk i livet som man sier. selv om legen på legevakta var mr.slemmis, så skjønte jeg faktisk endelig alvoret i min vesle pillevane. jeg gidder hvertfall ikke ta så mange paracet en gang til, selv om det gjør så vondt at jeg bare vil kutte av meg leggen eller en annen legemsdel. jeg hater ørebetennelse. den gjør meg trist og stygg og ynkelig og svak og junkie. jeg vil ikke være trist og stygg og ynkelig og svak og junkie.

jeg aner ikke hvordan jeg skal starte på denne dagen.

han har nettopp gått. jeg sitter og hører på daft punk og leser brev fra hun vakre og titter utover rommet, som er så bomba som det aldri har vært. jeg vil aldri tilbake dit jeg var. aldri.

når jeg var hjemme i krs i helga, fikk jeg lyst på det latterlig bra digitalkameraet mor fikk av meg til jul, som hun aldri har brukt og ikke skjønner hvordan man skrur på engang. så da tok jeg det. nå ligger jeg i ulltrøssa under silkedyne og tenker at jeg er så takknemlig for fine dager og kil og smil.

jeg fant mammas gamle teatermasker som vi lekte med når vi var små. le-hett photoshoot. grr

selv om natten og jeg er ett, og den er det absolutt fineste jeg har, begynner hodet mitt å visne av søvnmangel. aldri i mitt liv har jeg hatt problemer med at jeg faktisk sovner i timen, og må streve så hardt at det gjør vondt for å holde øynene åpne, så jeg kan få med meg hva i HELVETE oscillator er. også blir jeg jo så hissig. resept på døgnrytme please, hilsen klein ordlegging.

(ps veldig deilig å klatte litt på min herlige gamle überretro powerbook. deilige taster..)

ikke helt, men ganske nesten.